Snarøya kirke
Kirken har adresse Snarøyveien 126. (Gårdsnr. 43, Bruksnr. 77)
Omkring midten av 1880-tallet var Snarøya et tett bebygget område, og ønske om et eget kirkebygg dukket opp. Snarøen Bruk hadde rundt 300 ansatte, og behovet for et sted å få utført kirkelige handlinger var stort. Snarøya sognet til Haslum kirke, men dit var det ganske langt. Det varte imidlertid en stund før man kom i gang med kirkebygging, til tross for at det var gitt løfte om tomt ved Hosletjernet, og om gratis byggematerialer. Arbeiderne ved Snarøen Bruk hadde nemlig fått tomt og materialer til et av de første Folkets Hus i landet, og dette måtte stå ferdig først.
Etter dårlige tider og nedleggelse av Snarøen Bruk i 1906, ble kirkeplanene oppgitt, inntil Snarøya Sanitetsforening tok opp saken igjen omkring 1920. Det var fortsatt like langt til Haslum kirke. Man ønsket i første omgang kun et lite kapell, der man kunne få døpt sine barn, holde konfirmasjon og holde bryllup. Begravelser måtte foretas ved Haslum kirke.
Det ble på 1930-tallet en del byggevirksomhet på Snarøya, og mange sommerboliger ble helårsboliger. Noen av de nye fastboende, ingeniør Jørstad, fru Ameln og misjonsprest Gjelset, ble med i arbeidet for et kirkebygg. Det ble snart to fraksjoner, den ene arbeidet for de gamle planene om bare kapell, den andre ville at man skulle samles om å bygge en stor kirke.
Tomt til kirken så ut til å kunne løses. Etter at major Christian Fredrik Michelet, en pioner innen hestesport, hadde sluttet å bruke sin tomt mellom Snarøya hovedgård og Snarøyveien til ridebane, kunne denne tomten brukes til andre formål. Tomten ble først tilbudt Snarøen Sportsklubb, men tomten var for smal og for liten, så klubben takket nei og kjøpte i stedet en større tomt av Halden gård. Det ble til at fru Michelet, som da var enke etter majoren, skjenket tomten til kirkebygg. Andre verdenskrig (1940−1945) satte imidlertid en stopper for det videre arbeidet.
Etter krigen ble det mange diskusjonsrunder, og det kom mange ulike forslag. Luftfartsverket forlangte at kirkebygget skulle ha en begrenset høyde på grunn av inn- og utflygningene på
nord-sydrullebanen. Kirken måtte derfor ha et lavt, frittstående klokketårn. Alle konstruksjoner måtte også gjøres så sterke at en eventuell flystyrt i nabolaget ikke skulle bli en katastrofe for kirkegjengerne.
Det ble til slutt vedtatt at man skulle lage et stort kirkebygg, og kommunal garanti ble gitt. I 1968 ble kirken innviet.
Kirken er bygget i betong og representerer det som ble kalt betongbrutalismen. Arkitekter var Harald Hille og Odd-Kjell Østbye. De ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen 1985.
Kirken har 250 sitteplasser.
Altertavlen av marmor er laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Et verk av Dagfin Werenskiold henger på sørveggen, et fargerikt kors er fra Sør-Amerika. Orgelet har 19 stemmer. Døpefonten er laget av rustfritt stål.
Akustikken i kirken er glimrende, og den brukes mye til kirkekonserter og lignende arrangementer. I underetasjen er det en menighetssal og ungdomslokale, samt speiderhule, kjøkken, garderobe, toaletter og tekniske rom.
Mer om kirker: Se Rik på historie s. 12
Kilder:
Bjelvin, Harald. (2004). Snarøya mot et nytt århundre. Snarøya vel
